Grunnleggende Fargegenetikk på Pinscher
Siden valpene får halvparten av hvert genpar fra hver forelder, kan vi forutse hvilke fargevarianter som kan forekomme i et kull, enten basert på foreldrenes farge eller på gentester. Vi skiller mellom genotype, som er hundens "genetiske oppskrift" og fenotype, som er det vi ser med det blotte øye. Teksten beskriver kun det som er relevant for rasen i hvert lokus. I sammendraget under er genparene oppdelt med skillestrek, også der det normalt ikke brukes (varianter for B-lokus), for å tydeliggjøre poenget for leseren.
Tabellene og illustrasjonene er laget av Christina Steffen (Kennel Dark Angels) og gjengitt med tillatelse.
A-lokus
Enkelt sagt har vi variantene ‘ay’ (ren rød) og ‘at’ (som gir gjennomslag for svart). En rød hund har enten begge varianter, eller ‘ay’ på begge sider av genparet. Det kan være umulig å se forskjellen på en ay/ay og en ay/at med det blotte øye, men en gentest kan gi svar hvis det ikke gir seg selv via hundens stamtavle.
Hunder med svart/tan farge er genetisk at/at.
Siden valpene får halvparten av genparet fra hver forelder, vet vi at to røde pinschere bare kan gi svart/tan avkom sammen dersom begge er ay/at. Dersom den ene er ay/ay vil det bare bli røde avkom, av disse vil noen få ‘ay’ fra begge foreldre, mens noen vil få ‘ay’ fra den ene og ‘at’ fra den andre. Vi vil altså kunne få både ay/ay og ay/at i en slik kombinasjon.
Hunder som er ay/ay kan derfor aldri gi svart/tan avkom, selv ikke i kombinasjon med avlspartner som er svart/tan. Men i en slik kombinasjon vil alle avkom få en ‘ay’ og en ‘at’ i genparet (ay/at).
To hunder med svart/tan farge kan ikke få røde valper sammen, siden de bare kan gi hver sin ‘at’ videre til genparet.
NB! I Sverige har det riktignok blitt født dvergpinschervalper med en slags rødfarge, i et kull med svart/tan foreldre. Ved gentesting fant man at begge foreldre var bærere på E-lokus (e/e). Disse hundene var fra Amerikanske linjer og denne varianten har vi ikke sett ellers i Norden. Hos pinscher er dette ikke observert/dokumentert og kan ikke ansees som relevant for rasen.
B-lokus
Iblant fødes det også brune pinschere. Disse er veldig forenklet sagt b/b på B-lokus (hunder som ikke er bærere av brun farge er genetisk B/B).
B-lokus er en luring, og det finnes tre varianter som er relevant for rasen; bc, bd og bs. Derfor kan man f.eks. få resultatet bc/bd eller bd/bs på en hund som ikke har brun farge. Siden den har to forskjellige varianter på genparet vil hunden altså ikke selv være brun, men bærer av to genvarianter for brun farge. En brun pinscher kan være brun/tan eller brun med rød nese. Rødneser kan bare forekomme der minst en av foreldrene er rød anleggsbærer.
Per i dag er ikke brun en godkjent farge på pinscher, men den er en av de mange opprinnelige pinscherfargene. Tidligere ble det antatt at fargen medførte helseproblemer på linje med dilute gen, men dette har vist seg å ikke stemme. Siden fargen er "frisk" arbeider en dedikert gruppe i rasens hjemland med å få fargen godkjent i FCI, med håp om å få flere kombinasjonsmuligheter for å styrke genpoolen.
D-Lokus
På pinscher avler vi ikke på hunder med dilute gen, altså d/d på D-lokus. Dilute er en utvanning av farger som verken er godkjent eller ønskelig, siden det er forbundet med diverse hudproblemer.
Hunder som er d/d kan ha blå, bronse eller isabella farge, avhengig av påvirkning fra andre gener. Hunder som genetisk er D/d er friske bærere, som ikke vil gi avkom med dilute når de pares med partner som er D/D (fri, ikke bærer). Slike kombinasjoner kan både gi valper som er D/d og D/D.
